Hallo alle mine fine <3 Hvordan har du det i dag? Jeg har det fint og skal straks dra å fikse vippene mine igjen. Shit som jeg gleder meg til det! Ellers har jeg ingen andre planer i dag enn å jobbe litt og filme et par videoer til dere. Derfor må du veldig gjerne legge igjen en kommentar i kommentarfeltet om du har video ønsker, så skal jeg få prøvd å filmet det DU vil se i dag.

Uansett, jeg tenkte å skrive litt om et tema som er veldig sårt for mange, men som jeg selv har vært gjennom. Nesten daglig får jeg meldinger og spørsmål fra folk som lurer på hvordan det har vært å ha skilte foreldre og om jeg har noen tips. Hver dag er det jo folk som går gjennom dette og jeg skjønner ekstremt godt at det kan være veldig tøft for mange. Jeg var heldig i denne situasjonen, for mange år siden.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg kan jo starte med å si at foreldrene mine aldri skilte seg, for de var aldri gift, men de bestemte seg for å ikke være sammen lenger. Jeg husker ikke engang hvor gammel jeg var for jeg var så ung, men tipper jeg var rundt 6-7 år gammel. Dette husker jeg veldig lite av, noe jeg er glad for. Heldigvis var det ikke noe krangling og skriking, alt skjedde liksom veldig stille og rolig. På denne tiden var jeg jo også for ung til å skjønne hva som skjedde!

Da jeg var under 12 år bodde jeg hos mamma i hverdagene og var hos pappa noen helger og kanskje en gang i uken, men jeg tror ikke det var noe sjokk for noen at jeg likte best å være hos mamma. For der hadde jeg alle tingene mine, vennene mine (de få jeg hadde haha) og det var liksom hjemmet mitt. Mamma og jeg bodde da alene en stund helt til hun traff min stefar, som alltid har vært veldig snill og de er sammen den dag i dag. Med pappa tok det litt lenger tid, og litt flere damer til (haha) før han nå har giftet seg med stemoren min. I starten var vel ikke vi så veldig begeistret for hverandre, men nå blir det seriøst bare bedre og bedre – noe jeg så klart er veldig glad for.

Det er ekstremt mange som ikke skjønner hvordan alle søsknene mine kom fra og hvorfor mine søsken ikke er søsken, og jeg skjønner at dette kan være veldig forvirrende. Da jeg var ni år gammel fikk jeg en lillesøster som heter Julie og noen mnd senere fikk jeg også en lillebror som heter Sander. Hele livet mitt hadde jeg ønsket meg en lillesøster eller lillebror og plutselig kom det to på en gang. Pappa fikk Julie med stemoren min og mamma fikk Sander med stefaren min med bare noen mnd mellomrom. Sander og Julie er begge født i 06 – så nei de er ikke tvillinger! Noen år etter fikk pappa enda en som heter Mathias. Så jeg har til sammen tre halvsøsken, men ingen helsøsken!

Jeg har jo også delt på bloggen tidligere at forholdet til pappa og meg ikke alltid har vært det beste. Da jeg var litt yngre, rundt 14-18 år gammel kunne det gå flere måneder før vi faktisk snakket med hverandre og det var fordi jeg ikke hadde lyst til det. Jeg aner ikke hvorfor, det eneste jeg husker og vet er at jeg følte han aldri var der og jeg følte ikke at jeg ble inkludert eller spurt om å for eksempel være med på ferie. Men det var jo ikke så lett for han når jeg ikke var interessert i å prate! Du kan lese mer om dette HER. Så akkurat da kan jeg ærlig innrømme at det var litt kjipt med foreldre som ikke var sammen. Dette var sikkert også grunnen til at jeg aldri ble ordentlig kjent med den nye dama til pappa som nå er kona hans og som jeg er veldig glad i!

Sånn som livet er nå er jeg veldig glad for at foreldrene mine valgte å gå fra hverandre om de ikke hadde det bra sammen. Det gikk heldigvis ikke så langt at det ble mye krangling og tull, slik at de ikke orket trynet til hverandre. De har alltid vært venner i ettertid, noe som har vært veldig bra for meg tror jeg! Om to mennesker har det bedre som venner så syntes jeg man skal bestemme seg for å kun være venner. Jeg skjønner veldig godt at folk prøver så lenge som mulig når man har barn, men om det går så langt at det blir krangling og skriking hver dag tror jeg ingen har godt av det til slutt!

Nå har jeg kjempe god kontakt med både mamma og pappa og snakker med begge to veldig ofte.