Jeg var avhengig

Hallo alle sammen♡

Jeg har jo skrevet tidligere på bloggen at jeg har gått glipp av en hel del av ungdomstiden min på grunn av at jeg trente veldig mye før og var rett og slett avhegig av å trene hele tiden og trodde det var hele livet. Jeg tuller ikke når jeg sier at jeg faktisk trente hele tiden. Det var ikke sunt i det hele tatt, jeg angrer ikke på at jeg gikk på turn, det var en veldig morsom periode av livet mitt, men jeg innser nå at det er veldig mye jeg har gått glipp av og det var rett og slett ikke sunt for meg å trene så mye som jeg gjorde. 

Det hele startet da jeg var veldig veldig ung. Jeg tror jeg var sånn åtte år da jeg startet å turne littegrann og jeg var seriøst helt forelsket i sporten og elsket det jeg drev med. Det tok ikke lang tid før jeg ble flyttet over til ”den store gruppen” hvor det var mye hardere trening, og det gikk fra å ha det gøy til å virkelig satse på sporten. Det gikk fra trening to ganger i uken til fem. Og ettervært ble det også enda mer. Det var trening hver eneste dag på et høyt nivå flere timer om dagen. Jeg holdt på en god stund og jeg digget det. Jeg var faktisk veldig flink til det jeg drev med, jeg ble norgesmester og konkurrerte i utlandet og gjorde det også bra der. 
Selvfølgelig var jeg litt lei innimellom, men det gikk så langt at jeg ikke visste hva annet liv jeg kunne leve. Jeg hadde så å si ingen venner på skolen, for dem var jeg aldri med på fritiden og det var ingen som gadd å prøve å bli kjent eller spørre meg om man skulle finne på noe heller. Jeg tok ikke akkurat noe intinativ jeg heller, for jeg var på skolen, gjorde det jeg måtte, kjappet meg hjem og dro på trening. Jeg husker så godt at jeg gruet meg til vært eneste friminutt for jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, jeg var jo alltid alene på skolen, jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg og prøvde så godt jeg kunne å bare stelle meg sammen med noen. Samme var det når vi skulle jobbe sammen to og to i timen. Hvem skulle jeg gå til liksom? Det var ingen jeg følte jeg kunne gå til for den personen jeg følte jeg var venn med hadde en annen som da var ”bedre enn meg”. Jeg var også veldig usikker og turte ikke spørre om hjelp eller lignede fordi jeg rett og slett var redd for å bli latterliggjort av andre. Jeg kjente jo på en måte ingen.. Jeg var alltid den læreren måtte finne en til eller faktisk være i par med læreren. 

Ettervært som jeg ble eldre og faktisk fikk med meg hva jeg hadde gått glipp av og alt morsomme jeg faktisk kunne gjøre på fritiden utenom trening, det var da jeg begynte å bli veldig lei turn. Det var plutselig ikke så gøy lenger og jeg tok det ikke like seriøst ettehvert. Jeg tror ikke det hadde vært så ille hvis det hadde vært litt mindre trening og jeg faktisk kunne ha et liv utenom turn også. Det ble så mye etterhvert at plutselig en dag sa det bare stopp, jeg hadde fått skader på kroppen etter all treningen og det hjalp ikke akkurat det heller. Det sa stopp, og plutselig en dag gikk jeg ikke på turn lenger og da stoppet virkelig alt opp. Den dag i dag har jeg vell ikke trent ordentlig siden da. Jeg fikk rett og slett helt avsmak av trening. 

Misforstå meg rett, jeg er virkelig glad for at jeg gikk på turn og jeg lærte masse de årene. Men jeg skulle bare ønske jeg hadde et liv utenom turnhallen også, da hadde kanskje alt vært helt anderledes.

14 kommentarer
    1. Sykt bra skrevet!
      Kjenner meg sinnsykt mye igjen, da jeg selv opplevde og ty til trening når jeg ikke hadde noen venner på skolen og følte meg veldig alene. Det og oppleve suksess der, og få skryt og annerkjennelse av fremmede for det, var det som holdt meg gående i hverdagen, når jeg ikke følte jeg var “pen nok” eller “morsom nok” til og få venner bare ved og være meg selv..
      Jeg ser en likhet i både meg, deg og Sophie Elise, at det som regel er de som har opplevd og være ensomme og alene som ender opp med å bruke mest tid på utseende, og å analysere sine feil, og derfor er de peneste og mest populære personene nå.
      Trist måte og vokse på, men det er i alle fall fortjent når man endelig klarer og få selvtillit nok til og kunne leve, uten og måtte gjemme seg bak en maske. Jeg er bare glad du og jeg, og mange andre endelig klarer og være oss selv, stå på!

    2. Jeg husker deg godt fra du var liten 🙂 Litt sjenert, utrolig søt jente <3 Du og Ida turnet og hoppet på trampolina hele dagen eller var hos hestene deres 🙂 Gøy å se den flotte jenta du har blitt 🙂
      Klem fra gamle naboen til pappa'n din

    3. Jeg trener turn tre ganger i uken og er storfornøyd med det😊 Men det blir litt stress med leksene i og med at jeg er turntrener for to småbarnsparti i tillegg😅

    4. Jeg opplever det nå.. måtte gi opp alt.. gjøre ingenting besiden av trener, spiser, svømmer, massasje og søve.. men kroppen min er sliten og jeg er litt lei av alt. Kan du hjelper meg, da@?? Xx

    5. Jeg synes ikke det er clickbait.. Er mange som har mye verre clickbait enn det der.
      Jeg er ikke enig i at man liksom blir opptatt av utseende fordi man har vært ensom og alene. Så en skrev det lengere opp. Jeg har vørt mye ensom og alene og er fortsatt det.
      For litt mer enn 2 år siden så opplevde jeg den to og to situasjonen du skriver om.. og jeg var da 24 år og gikk på høyskole.. Så det at folk ikke legge merke til deg eller glemmer at du finnes det slutter ikke alltid å skje.
      Jeg er en person som blir usynlig fordi jeg ikke er sprudlende og morsom av meg. I den situasjonen for 2 år siden så var det noen brydde seg som så at jeg ble trist.. fordi jeg gikk ut av klasserommet.. Så fikk jeg være på gruppe med henne og venninna hennes. Jeg satte pris på det. Og jeg kunne ønske at flere folk gjorde sånn. Jeg vil si til alle som leser denne bloggen at de menneskene som sitter alene og aldri blir spurt om å være på gruppe sammen trenger faktisk at noen bryr seg og spør om de vil være gruppe med noen.. det er virkelig en av de verste følelsene i verden.. Jeg opplevde det en gang til for litt over 1 siden men da skulle man finne en gruppe på 4-5 selv men alle hadde grupper og jeg var den enneste som ikke hadde det. En måte å forhindre slike situasjoner er at læreren hjelper til.. det handler ikke om å få hjelp til alt.. Men at noen mennesker er alene her i verden og sånne situasjoner hjelper veldig lite..

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg