Hver gang jeg forteller folk at jeg faktisk har en utdannelse blir folk sjokkerte! Jeg skjønner hvorfor folk kanskje ikke tror at jeg har en helt grei utdannelse og arbeidserfaring, men samtidig skjønner jeg det ikke. Er det så vanskelig å tro liksom, haha? Bare fordi jeg blogger nå og lever av det betyr ikke det at jeg har verken tenkt eller tror at jeg kan leve på det for resten av livet mitt. Så klart er dette noe jeg vil drive med så lenge jeg kan, det er planen. Men jeg har faktisk en plan B også! 

Det er veldig mange som er nysgjerrige på oppveksten min, hvilke skoler jeg gikk på og hvordan utdanning jeg har. Derfor tenkte jeg å fortelle dere det nå! Jeg har jo fortalt litt før at jeg ble en del mobbet osv på barneskolen spesielt. Det endte jo med at jeg faktisk måtte bytte skole. Jeg gikk på Ammerud skole fra 1. klasse til 3. klasse. Der var det verst og jeg byttet skole midt i skoleåret og startet på Stovner barneskole. Der hadde jeg det faktisk utrolig fint og fikk venner som jeg fortsatt har i dag. Det var jo så klart ikke alle som var super snille, men jeg hadde det relativt greit på denne skolen. 

Ungdomsskolen jeg gikk på var også helt grei. Jeg gikk på Haugenstua ungdomsskole og hadde det bedre der enn det jeg hadde på barneskolen. Likevel ble jeg ikke behandlet super bra og ble både utestengt og ikke inkludert i ting på skolen av elevene. Skulle man jobbe sammen to og to i klasserommet var det alltid jeg som måtte gå i par med læreren eller at læreren måtte velge hven jeg skulle jobbe det. Dette var heldigvis tidlig på ungdomsskolen og i tiende klasse ble alt dette mye bedre. Folk ble eldre og skjønte mer!

Shopping

Spar 30%: Pass enda bedre på din firbente skatt med norsk GPS-tracker

Herregud, jeg føler jeg forandre meg så sinnsykt mye på disse to årene. Både når det kommer til utseende, men også hvordan jeg var som person! Når jeg ser på bilde av meg selv fra 8. Klasse tenker jeg bare stakkars lille jente, bare vit at alt blir bedre. Og når jeg ser på bilde av meg selv fra 10. Klasse tenker jeg bare på hvor mye bedre jeg faktisk hadde det da. Selvom alt ikke var tipp topp så hadde jeg ingenting å klage på da! 

Helt siden jeg var liten har jeg vært veldig flink til å jobbe og tar jobb og slike ting veldig seriøst. Jeg fikk faktisk min aller første jobb da jeg bare var 14-15 år gammel! Det er ikke akkurat noe å skryte av og lønnen jeg fikk var ikke akkurat på topp, men det var en jobb og jeg var faktisk skikkelig stolt. Min første jobb fikk jeg tilbudt da jeg sluttet på turning, jeg fikk spørsmål om jeg hadde lyst til å begynne som trener og så klart takket jeg ja til det. Jeg husker jeg fikk 60kroner i timen, noe som faktisk er ekstremt lite. For meg var det jo døds bra da jeg bare var 14 år og egentlig ikke hadde lov til å jobbe engang? Jeg så jo egentlig ikke på denne jobben som en jobb, mer som noe morsomt jeg fikk være med på. Jeg hadde mine egen grupper og syntes det var skikkelig stas! Så jeg hadde jobb erfaring fra jeg var 14 år. 

I dag sitter jeg med en del jobberfaring, både i butikk, på kontor, som trener og andre ting som jeg har fått gjennom bloggen og et fagbrev i kontor og administrasjon. Jeg gikk service og samferdsel på videregående, og gikk to år som lærling etter det. Jeg gikk da altså to år på skolen og jobbet to år som lærling på kontor hos Securitas faktisk. Det var morsomt, selvom den jobben ikke var for meg i det hele tatt. Jeg vet nå at jeg ikke kan ha en 8-16 jobb hvor jeg sitter på kontor. Det blir rett og slett for kjedelig for meg. Men jeg har fagbrev og kan bruke det om ti år om jeg ønsker det. Fagbrev går aldri ut på dato! 

INGEN UTDANNELSE ER BORTKASTET