Hallo alle mine fine♡

Hvordan har dere det i dag? Jeg har det helt greit som vanlig og kan egentlig ikke klage på noe som helst. Akkurat nå sitter jeg hjemme hos en venninne, jeg har faktisk vært her helt siden fredag. Noe som har vært veldig koselig! Jeg vet at jeg har vært veldig lite aktiv her på bloggen i det siste, noe jeg så klart er veldig lei meg for. Det eneste jeg vil er å gjøre alle fornøyde, inkludert meg selv. 

Et smil kan skjule masse og selvom dere tror dere vet alt om meg så gjør dere ikke det. Jeg skriver ikke alt på bloggen og det er mye som skjer i livet mitt som ingen vet om og som ikke passer seg på en offentlig blogg. Både positive ting og mindre positive ting. Jeg ønsker heller ikke å skrive ”klage innlegg” på ”klage innlegg” for å få sympati og for at folk skal synes synd på meg. Jeg skulle så ønske at jeg var en person som bare var lykkelig inni meg. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg har blogget i over et helt år nå og lagt ut flere innlegg hver enste dag. Noe jeg så klart elsker, men det er vanskeligere enn folk tror. Blogging i seg selv er enkelt og alle som kan leve av det burde være svært takknemlig for det. Hvert eneste sekund, hver eneste dag tenkte jeg på hva neste innlegg skulle være og hva jeg skulle skrive om, noe som viste seg å ikke være sunt for meg i det hele tatt. Jeg bekymrer meg rett og slett for mye!

Her om dagen snakket jeg faktisk med en gammel venninne av meg, som kjenner meg ekstremt godt. Hun sa det at jeg har virket veldig stresset og lei meg den siste tiden, hun sa også at jeg virket lykkeligere for noen år siden da jeg hadde tre jobber. Noe jeg faktisk tror på. Selvom jeg hatet å jobbe tre jobber og syntes det var gørr kjedelig på jobb så var jeg lykkelig inni meg. Det er ikke alltid man blir lykkelig av å ha det ”perfekte” liv som helt sikkert mange tror jeg har med tanke på at jeg jobber med det jeg selv vil, reiser mye, har gode venner og en fin familie. Man må jobbe med seg selv innenfra.

Jeg har til og med fått masse meldinger fra dere lesere om at jeg fortjener en liten pause og at jeg ikke burde presse meg selv så hardt, og tusen takk til dere! Jeg kommer så klart ikke til å gi meg helt enda, men nå vet dere hvert fall hvordan jeg føler meg. Jeg ønsker å være så ærlig som mulig med dere. Det viktigste for meg nå er å jobbe med meg selv. Jeg er 21 år og aner ikke hva jeg vil fremover, det er så vanskelig. Jeg skulle ønske jeg bare kunne gjort alt jeg hadde lyst til, men slik er det ikke. Ting tar tid og noe av det viktigste man må gjøre når man føler seg nedfor er å ikke gi opp.