Heihei alle mine fine♡

Det er helt sykt hvor mye man faktisk husker fra barndommen, og ting som ikke alltid er det fineste og beste å huske! Jeg for eksempel husker masse gode øyeblikk fra da jeg var yngre, men også masse vonde øyeblikk som aldri forsvinner fra hodet mitt. Det som er så merkelig er det at jeg kun husker de øyeblikkene, jeg husker ingenting annet fra den tiden. Kanskje det er disse øyeblikkene man ser rett før man dør? For det har jeg nemlig hørt. At rett før man dør ser man hele livet sitt om igjen! Øyeblikk og ting man har opplevd.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Da jeg gikk i syvende klasse ville jeg som alle andre begynne å bruke bh, selvom jeg ikke hadde pupper gikk jeg rundt med en liten bh og var super stolt over det. Jeg husker denne bh’en så ufattelig godt, jeg husker akkurat hvordan den så ut. Den var nok fra Hm eller Cubus og var en liten Hello Kitty bh. Den var lyse rosa, hadde svarte små prikker på seg og en liten Hello Kitty oppe i hjørnet på den ene siden.

– Jeg søkte faktisk på google etter bh’en for å prøve å finne bilde av akkurat den jeg hadde. Det fant jeg jo ikke, men jeg fant bilde av en annen bh jeg husker godt at jeg også hadde:

//Bilde er tatt fra google.

Hvor søt? Haha.. Jeg skulle seriøst ønske jeg fortsatt hadde den bh’en og at jeg ikke hadde kastet den. Jeg var så stolt over å faktisk ha denne bh’en og gikk rundt med den hele tiden. Jeg var stolt helt til jeg fikk en lite hyggelig kommentar. Jeg gikk i syvende klasse og var som jeg har fortalt dere før her på bloggen veldig liten og usikker på meg selv.

Vi hadde gym og da sier det seg selv at jeg var nødt til å kle av meg i garderoben, jeg hadde på meg bh’en så klart – min nye bestevenn. Jeg var super stolt og håpte på at alle i garderoben skulle se at jeg hadde begynt med bh akkurat som dem. Ikke at jeg trengte å bruke bh, og det fikk jeg også høre. Det tok ikke lang tid før jeg fikk slengt denne setningen på meg ”Hhaha, hvorfor har DU på deg bh, Isabelle? Den så litt stor ut for deg, du burde ta den av”. Jeg husker denne jenta så godt og hun hadde ikke akkurat så veldig mye å skryte av hun heller, haha. Det endte jo med at hun vant og at jeg sjelden hadde på meg bh i gymmen en gang til. 

Når jeg ser små jenter som går i syvende klasse nå, tenker jeg at de er så små og uskyldige. Jeg tenker at de er for unge til å være slemme og onde mot hverandre, men det er absolutt ikke sant! Det er helt sykt for slemme og frekke så unge barn faktisk kan være mot hverandre. Og det er skikkelig trist, jeg skjønner ikke hvorfor man skal drive å erte og mobbe andre folk som ikke har gjort noe galt.

Hvorfor er mobbere, mobbere? Det eneste svaret jeg har på det er at de er så usikre på seg selv at de er nødt til å få andre ned for å selv føle seg bedre. Mobberne har det ikke bra med seg selv og må gjøre alle andre sitt liv like dårlig. Det er mobberne det er synd på.